Dommens praktiske betydning kan illustreres slik: En arbeidstaker i 50 prosent stilling med en normaluke på 20 timer vil ha krav på overtidstillegg allerede fra time 21 i en gitt uke – uavhengig av at det samlede timetallet i denne uken ligger langt under arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid på 40 timer per uke.
Dommens praktiske betydning kan illustreres slik: En arbeidstaker i 50 prosent stilling med en normaluke på 20 timer vil ha krav på overtidstillegg allerede fra time 21 i en gitt uke – uavhengig av at det samlede timetallet i denne uken ligger langt under arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid på 40 timer per uke.
Dommen er ikke rettskraftig, og det forventes at saken vil gå hele veien til Høyesterett før endelig avklaring foreligger. Dommen har fått mye medieoppmerksomhet, og både LO og NHO har engasjert seg. Dersom dommen blir stående, vil den få store konsekvenser både for arbeidsgivere og deltidsansatte.
Nærmere om saken
Den aktuelle arbeidstakeren var ansatt ved et byggevarehus, først som tilkallingshjelp og senere i en fast deltidsstilling. Arbeidsgiveren var bundet av en tariffavtale som gir rett til overtidsbetaling ved arbeid utover 37,5 timer per uke eller ni timer per dag.
Arbeidstakeren utførte jevnlig arbeid ut over sin avtalte stillingsprosent, men holdt seg innenfor den tariffavtalte grensen på 37,5 timer per uke og ni timer per dag. For dette merarbeidet mottok han ordinær timelønn – uten overtidsgodtgjørelse.
Denne praksisen var i overensstemmelse med det som frem til nå har vært ansett som gjeldende rett. Arbeidsmiljøloven definerer overtidsarbeid som arbeid utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Disse grensene er satt til ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Praksisen har vært at overtidstillegg kun skal betales for arbeid som overskrider disse grensene, og at deltidsansatte ikke har krav på overtidsgodtgjørelse før arbeidstiden overstiger alminnelig arbeidstid.
Arbeidstakeren fremmet krav om erstatning tilsvarende overtidstillegget for all tid arbeidet utover avtalt stillingsprosent som deltidsansatt, samt for arbeid utført i perioden som tilkallingshjelp. Kravet bygget på en anførsel om at den praktiserte ordningen innebar ulovlig diskriminering av ham som deltidsansatt, i strid med arbeidsmiljøloven og EUs deltidsdirektiv slik dette er tolket av EU-domstolen.
Tingrettens vurdering
Tingretten frifant arbeidsgiveren for krav knyttet til perioden som tilkallingshjelp. I denne fasen hadde arbeidstakeren ved hver enkelt vakt arbeidet innenfor avtalt arbeidstid og mottatt ordinær lønn – på lik linje med heltidsansatte.
For perioden som fast deltidsansatt kom imidlertid rettens flertall til et annet resultat: arbeidstakeren skulle ha vært godtgjort med overtidstillegg for timer arbeidet ut over sin avtalte stillingsprosent. Retten fant at den eksisterende ordningen innebar en ulovlig forskjellsbehandling som ikke kunne rettferdiggjøres ut fra hensyn som å fremme en heltidskultur eller motvirke ufrivillig deltid.
Begrunnelsen er at en deltidsansatt som må opparbeide like mange timer som en heltidsansatt før overtidstillegget utløses, pålegges en uforholdsmessig stor byrde sammenlignet med sin heltidsansatte kollega. Dette innebærer etter rettens syn at den deltidsansatte behandles «mindre gunstig» i deltidsdirektivets forstand. Retten la i sin begrunnelse stor vekt på EU-domstolens avgjørelse.
Arbeidsgiveren ble dømt til å betale erstatning for manglende overtidsgodtgjørelse for arbeid utover stillingsprosenten som deltidsansatt, med virkning tilbake til 2023, samt feriepenger, forsinkelsesrenter og sakskostnader.
Arbeidsgivers dilemma
Som nevnt forventes det at saken vil bli anket og at den vil gå helt til Høyesterett. Frem til en endelig avklaring foreligger, står arbeidsgivere imidlertid overfor et dilemma ved bruk av deltidsansatte til arbeid utover avtalt arbeidstid:
Betales overtidstillegg, og Høyesterett konkluderer med at det ikke foreligger noe slikt krav, har arbeidsgiveren betalt mer enn rettslig forpliktet.
Betales ikke overtidstillegg, og Høyesterett gir deltidsansatte medhold i kravet, risikerer arbeidsgiveren krav om etterbetaling, forsinkelsesrenter med mer.
