Høyesterett har nylig avsagt en dom om tolkning av standardvilkår, og dommen er relevant for alle som har standardvilkår, generelle betingelser og tilsvarende standardiserte vilkår som en naturlig del av virksomheten.
Spørsmålet var om entreprenørens standardvilkår var en del av avtalen mellom partene, og eventuelt om en ansvarsbegrensning i standardvilkårene skulle gå foran andre bestemmelser. Resultatet i dommen var at entreprenørens ansvarsbegrensning ikke gjaldt, noe som innebærer at entreprenøren kan holdes ansvarlig for erstatningskrav som potensielt vil utgjøre mange ganger oppdragets verdi.
Høyesteretts vurderinger tilsier at mange næringsdrivende bør oppdatere rutinene for hvor klare standardvilkårene er, og hvordan man sikrer at disse standardvilkårene faktisk blir en del av avtalen som domstolene skal hensynta.
Helt kort er det særlig følgende som ble pekt på som generelle forhold av Høyesterett:
- Det er ikke alltid tilstrekkelig med generelle henvisninger til standardvilkår
- Tidligere praksis mellom partene er ikke nødvendigvis avgjørende
- Det kreves mer for å akseptere uvanlige og tyngende vilkår
- Det kreves mer for å akseptere «bortgjemte» vilkår
- Ved motstrid mellom innholdet i standardvilkårene og andre bestemmelser forsterkes kravene til hvor klart de avvikende bestemmelsene må fremgå
Det er svært varierende hvor bevisste mange er på rutinene rundt bruk av standardbestemmelser. Denne dommen viser at det å ha standardbestemmelser på ingen måte er et frikort. Standardbestemmelsene må både gjøres til en del av avtalen, vilkårene må få riktig prioritet og vilkårene må tolkes riktig.
Ta kontakt med oss hvis du lurer på hvordan du kan sikre at dine vilkår faktisk gjelder.
