Rettsforholdet mellom naboer reguleres av naboloven. Loven inneholder flere bestemmelser som regulerer problemer med trær. I § 12 og § 3 er det særbestemmelser som gjelder trær spesifikt, og § 2 inneholder den alminnelige regelen om hva man må tåle i et naboforhold.
I tillegg til nabolovens bestemmelser, kan det dessuten være spesielle bestemmelser i annen lovgivning, kommuneplan eller reguleringsplan som regulerer adgangen til å felle eller beskjære trær.
Trær som strekker seg over eiendomsgrensen
Noen ganger vokser trær, greiner og røtter slik at de strekker seg utover eierens eiendom og inn på naboeiendommen. Det kan være greiner som henger over naboens tak eller store røtter som strekker seg inn under gjerdet. Hvis dette innebærer en nevneverdig skade eller ulempe for naboen, har han rett til å fjerne den delen som går over på hans eiendom. Dette fremgår av lovens § 12.
Hva som utgjør nevneverdig skade og ulempe i disse tilfellene må vurderes konkret. Det vil ikke være tilstrekkelig at treet i seg selv innebærer en ulempe for naboen, men hvis nedfall fra en grein som vokser over naboens tak tetter igjen takrennene på huset, vil dette kunne anses som en ulempe som gir grunnlag for å fjerne greinen.
Merk at hvis det er snakk om skader eller ulemper fra trær eller greiner, gjelder retten til å fjerne dette bare dersom eieren av treet er varslet på forhånd, og han ikke selv har fjernet det som strekker seg over grensen innen rimelig tid. Røtter kan altså fjernes av eget tiltak, uten at eieren av treet er varslet på forhånd.
Det er verdt å merke seg at retten etter § 12 ikke gjelder for trær som fungerer som grensemerker, og heller ikke i tilfeller der det er skog på begge sider av eiendomsgrensen.
Trær som står nærme eiendomsgrensen
I lovens § 3 er det inntatt en regel som gjelder for trær som står nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn tredjeparten av trehøyden.
Hvis det ikke er «nemnande om å gjera» for eieren eller naturmangfoldet på stedet at treet blir stående, og treet er til skade eller særlig ulempe for naboen, kan naboen kreve treet fjernet.
Vilkåret om at det ikke må være «nemnande om å gjera» for eieren eller naturmangfoldet på stedet å ha treet stående, innebærer at det må gjøres en vurdering av naboens ønske om at treet blir stående. Interessen av å ha treet stående kan for eksempel være knyttet til at det gir ly for sol og vind, eller at det skjermer mot innsyn. Det er imidlertid ikke noe krav om at interessen tjener noe praktisk formål for eieren – det kan også være nok at eieren syns treet er spesielt fint å se på. Kravene til eierens interesser er ikke strenge, så i praksis vil det bare være tilfeller der eieren har en rent bagatellmessig interesse i å ha treet stående, som vil omfattes.
I tillegg til at eierens interesser må være bagatellmessige, må naboen kunne påvise at treet utgjør en skade eller særlig ulempe for ham. Det stilles ikke krav om at skaden eller ulempen er av et visst omfang, men den må være reell. Hvis treet er gammelt og det er fare for at det ellers vil velte, vil ulempen sannsynligvis kunne gi grunnlag for et krav om fjerning. Det kan også være tilstrekkelig at treet skjermer for utsikt eller er svært skjemmende, men da skal det nok mer til. Hvis treet skaper sterke allergireaksjoner for naboen, er også dette forhold som kan tas i betraktning i vurderingen.
Trær som står helt inne på eierens eiendom
Selv om et tre står helt inne på eierens grunn, og verken kan kreves fjernet etter § 3 eller § 12, kan en nabo kreve treet fjernet dersom dette utgjør en urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for ham. Dette reguleres av hovedregelen i naboloven § 2.
I utgangspunktet råder man som eier fritt over egen eiendom. Skal man begrense eierens rådighet, må det kunne påvises et rettsgrunnlag for dette.
Bestemmelsen i § 2 fastsetter grensen for hvilke skader og ulemper eieren av en fast eiendom kan påføre naboeiendommen. Bestemmelsen favner vidt, og omfatter også skader og ulemper som trær medfører for naboeiendommen. For naboen er spørsmålet hvor mye han må finne seg i fra treeieren, rettere sagt hva han må tåle. I motsetning til § § 3 og 12, legger § 2 opp til at det må foretas en interesseavveining mellom eierens interesser i å ha treet stående, og naboens interesse i å få treet fjernet. I denne vurderingen er det en rekke forhold som vil kunne ha betydning. Hvis skadene eller ulempene for naboen er større enn fordelene for eieren ved å la treet stå, gir § 2 grunnlag for å kreve treet fjernet.
Naboloven gir rett til å fjerne treet, men kommunen sier nei
Merk at selv om du som nabo etter nabolovens bestemmelser kan ha rettslig grunnlag for å kreve et tre fjernet eller beskåret, kan det være offentligrettslige bestemmelser eller bestemmelser i spesiallovgivning som likevel kan medføre at treet må bli stående urørt.
Etter plan- og bygningslovens § 11-9 første ledd nr. 6 kan kommunen innta bestemmelser i kommuneplanens arealdel om blant annet natur, landskap og grønnstruktur.
I Fredrikstad kommune er det i kommuneplanens arealdel blant annet inntatt bestemmelser om at trær med stammeomkrets over 90 cm målt 1 meter over bakken i byområder, i boligområder og ved vei, ikke kan felles uten samtykke fra kommunen. Det kan heller ikke gjøres tiltak i rotsonen/dryppsonen uten kommunens samtykke.
I noen områder kan det også være spesielle bestemmelser i reguleringsplaner om bevaring av enkelttrær eller vegetasjon, og som dermed også kan begrense adgangen til å gjøre noe med treet.
Videre har det betydning hvilken tresort det er snakk om, og hvor treet står. Noen tresorter er vernet gjennom naturmangfoldloven. Det gjelder blant annet hule eiketrær, ask og alm. I tillegg er trær som vokser langs vassdrag vernet gjennom vassdragsloven.
Dersom treet som skal beskjæres eller felles omfattes av noen av bestemmelsene nevnt her, må det sendes søknad til kommunen før tiltaket iverksettes. Det finnes eksempler på tilfeller der noen har tatt sjansen på å få kommunens tilgivelse, i stedet for å søke om tillatelse til å fjerne et tre. Erfaringen fra rettspraksis viser at dette kan bli dyrt, da kommunen kan kreve erstatning for slike uberettigede tiltak på vernede trær.
Oppsummering
Naboloven inneholder flere grunnlag for å kreve at eieren av et tre fjerner eller beskjærer dette, slik at den skade eller ulempe treet medfører for naboeiendommen reduseres. Selv om man kan ha grunnlag etter naboloven for å fjerne treet, kan det imidlertid være bestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan eller spesiallovgivning som setter begrensninger for adgangen til å fjerne treet. Før man setter i gang tiltak, er det viktig å gjøre nødvendige undersøkelser både av tresort og hvilke bestemmelser som gjelder, for å unngå at man blir erstatningsansvarlig.
