Det er styret som har det overordnede ansvaret for selskapet
Styret har etter aksjeloven («asl») det overordnede ansvaret for både forvaltning og forsvarlig organisering av selskapet (asl. § 6-12) og tilsyn med den daglige ledelsen og driften av selskapet (asl. § 6-13). Dette innebærer blant annet ansvar for:
- selskapets strategi og risikobilde (kartlegging, vurderinger, veivalg og beslutninger)
- tilsyn med den daglige ledelsen
- løpende oppfølging av økonomi, likviditet og kapitalgrunnlag
Den daglige driften kan (og skal) styret delegere til daglig leder, men styrets ansvar kan ikke delegeres bort. Når den økonomiske situasjonen for selskapet blir tilspisset, må derfor styret involvere seg mer aktivt, og ofte på kort varsel.
Handleplikt etter aksjeloven
Et konkret eksempel hvor styret har en tydelig definert
handleplikt finner vi i asl. § 3-5. Bestemmelsen speiler asl. § 3-4 som fastsetter et krav til at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet, og pålegger styret å handle dersom det
må antas at selskapets egenkapital ikke er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.
Det er verdt å merke seg tre forhold:
- Det er ikke nødvendig at egenkapitalen ikke er tilstrekkelig eller faktisk er tapt for at handleplikten kan bli aktuell. Det er forventet at styret løpende holder seg orientert om selskapets økonomi, og styret må gripe inn allerede der det vil være risiko for uforsvarlig egenkapital, f.eks. der selskapet har lidt et større tap, mistet en stor kunde, blitt offer for negative regulatoriske endringer osv.
- Handleplikten etter asl. § 3-5 innebærer mer enn at styret bare skal ta situasjonen til etterretning. Styret har en klar plikt til å handle og til å innkalle og til å informere generalforsamlingen. Styret har også en forslagsplikt, dvs. en plikt til å fremme konkrete forslag for generalforsamlingen.
- Hvis styret ikke ser noen muligheter til å forbedre egenkapitalen, eller dersom generalforsamlingen ikke aksepterer styrets forslag, plikter styret å foreslå selskapet oppløst og avviklet – eventuelt, dersom selskapet er insolvent, å melde oppbud (konkurs).
Varsellamper styret ikke kan overse
I praksis vil det ofte være en kombinasjon av flere forhold som utløser styrets plikt til å gripe inn, også når situasjonen ikke er så prekær som i forrige punkt.
Typiske varsellamper er:
- Vedvarende likviditetsproblemer
Selskapet har manglende betalingsevne, driver utstrakt bruk av kortsiktig finansiering eller må få gjentatte betalingsutsettelser. Styret må gripe inn før selskapet går tom for penger.
- Vesentlige og uforklarlige budsjettavvik
Når faktiske tall over tid avviker klart fra styrebehandlede budsjetter uten tilfredsstillende forklaringer eller korrigerende tiltak fra ledelsen.
- Tap av viktige kontrakter eller kunder
Særlig i virksomheter med konsentrert kunde- eller kontraktsportefølje («mange egg i samme kurv»).
- Brudd på lånebetingelser (covenants)
Også i tilfeller hvor långiver foreløpig ikke har reagert.
- Mangelfull rapportering fra daglig leder
Styret kan ikke basere seg på manglende, forsinket eller uforståelig informasjon fra ledelsen.
- Vesentlige negative endringer i rammevilkår eller regelverk
Det innføres f.eks. regulatoriske krav/lovendringer som gjør at kostnadene til etterlevelse øker dramatisk for selskapet, eller som gjør at forretningsmodellen rett og slett blir ulønnsom.
Når slike forhold foreligger, kan ikke styret nøye seg med å «følge utviklingen nøye» eller liknende. Da må styret faktisk gripe aktivt inn.
Hva innebærer det å gripe inn?
Å gripe inn betyr ikke nødvendigvis at styret umiddelbart skal overta eller overstyre den daglige driften, men ofte vil styret på kort varsel være nødt til å:
- innhente tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag (hva har skjedd, hva vil skje videre?)
- stille kritiske spørsmål til ledelsen og be om alternative handlingsplaner
- vurdere konkrete tiltak, som kostnadsreduksjoner, kapitaltilførsel eller strategiske endringer (f.eks. nedbemanning, salg av eiendeler eller deler av virksomheten eller refinansiering av gjeld)
- dersom egenkapitalen er utilstrekkelig eller tapt, kalle inn til ekstraordinær generalforsamling og foreslå tiltak
- dokumentere alle vurderinger og beslutninger i styreprotokollen
Ofte kan det også være riktig å hente inn ekstern finansiell, teknisk eller juridisk bistand for å forstå rekkevidden av problemene og hvilke løsninger som er mulige. Det er ikke forventet at styremedlemmene selv skal være eksperter på alt, men det er forventet at styret skal skaffe seg tilgang til nødvendig ekspertise.
Passivitet er ofte den største risikoen
Styremedlemmer blir ikke bare stilt til ansvar når en beslutning i ettertid viser seg å være feil. Risikoen ligger snarere i
passivitet: at styret ikke reagerer i tide, ikke følger opp tydelige signaler, eller ikke dokumenterer sine vurderinger.
Ved en senere vurdering og en mulig ansvarssak vil styrets handlemåte bli målt mot hva et forsvarlig styre burde ha gjort på beslutningstidspunktet. Et styre som kan vise til aktiv oppfølging og som fortløpende har dokumentert sine vurderinger vil derfor stå langt sterkere.
Praktiske råd til styremedlemmer
Avslutningsvis kan følgende være nyttige huskepunkter for styret:
- Sørg for regelmessig, relevant og ikke minst forståelig økonomirapportering fra ledelsen i selskapet.
- Reager tidlig på avvik – også når disse fremstår håndterbare.
- Still spørsmål til ledelsen og be om dokumentasjon.
- Protokollér skriftlig hvilke vurderinger styret har gjort i styreprotokollen, ikke bare beslutningene.
- Husk at det er bedre å gripe inn for tidlig enn for sent.
