Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på næringsinntekt med 0,2 prosentpoeng. Det samme gjelder trygdeavgiften på lønn og trygdeytelser som skattlegges som lønn. Personfradraget foreslås økt til 120 180 kroner, med en økning utover vanlig lønnsjustering.
Dette betyr lavere personskatt. Hvor stor lettelsen blir, avhenger av inntekten og fradragene. Forslagene gjelder personbeskatningen og er ikke en reduksjon i selskapsskatten.
Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,9 til 1,99 millioner kroner. For ektepar som skattlegges samlet for formuen, økes det fra 3,8 til 3,98 millioner kroner.
Samtidig foreslås grensen for det høyeste formuesskattetrinnet holdt uendret på 21,5 millioner kroner. Grensen på 14 millioner kroner for lav verdsettelse av primærbolig videreføres også. Budsjettet innebærer dermed mindre justeringer, ikke en større omlegging av formuesskatten.
Bedrifter som bruker Skattefunn, må særlig merke seg to forslag:
I tillegg foreslås fradragsbegrensningen for kjøp fra land utenfor EØS uten skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med Norge utvidet til flere typer FoU-kostnader.
Endringene foreslås fra inntektsåret 2027. Overgangsregler skjermer prosjekter godkjent før 1. januar 2027 mot endringene i kostnadstidspunkt og konsernramme. For nye prosjekter blir det viktigere å få godkjenningen på plass før kostnadene påløper, og å samordne bruken av Skattefunn mellom konsernselskapene.
Den skattepliktige fordelen ved privat bruk av firmabil foreslås beregnet som 20 prosent av bilens listepris som ny, pluss et fast kostnadsbeløp. Kostnadsbeløpet skal variere etter motortype, slik at beregningen bedre gjenspeiler forskjeller i blant annet drivstoffkostnader.
Ifølge proposisjonen vil modellen som utgangspunkt gi lempeligere beskatning for elbiler, dieselbiler og hybridbiler, mens inntektspåslaget for bensinbiler vil øke noe.
Forslaget gjelder fra inntektsåret 2027. Arbeidsgivere må ta hensyn til det nye kostnadsbeløpet i beregningen av firmabilfordelen, men det foreslås ikke nye rapporteringsplikter.
For elektriske personbiler foreslås grensen for momsfritaket redusert fra 300 000 til 150 000 kroner. Det betyr at en større del av kjøpesummen blir momspliktig.
Forslaget gjelder biler som leveres til kunden etter 31. desember 2026. Det er altså leveringstidspunktet, og ikke bestillingsdatoen, som er avgjørende. Den lavere grensen får også betydning for leasing av elektriske personbiler som leveres etter årsskiftet.
For elektriske varebiler går forslaget i motsatt retning: Fritaket for trafikkforsikringsavgift utvides fra lette elektriske varebiler til alle elektriske varebiler. For bilene som nå omfattes, oppgir proposisjonen en årlig lettelse på vel 3 400 kroner. Fritaket skal gjelde forsikringer som tegnes eller fornyes etter 1. mars 2027, og får derfor ikke full virkning for alle biler med én gang.
Det generelle klimaavgiftsnivået foreslås økt fra 1 639 til 1 900 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer en økning på 13 prosent utover prisstigning. Forslaget omfatter CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiftene på HFK/PFK og SF₆.
Samtidig foreslår regjeringen å redusere veibruksavgiften på bensin, mineralolje og biodiesel. Målet er å holde de samlede avgiftene på bensin og diesel til veitrafikk reelt uendret. Høyere CO₂-avgift betyr derfor ikke at den samlede avgiftsbelastningen på veidrivstoff øker tilsvarende.
For sjøfarten foreslås egne justeringer. Den reduserte CO₂-avgiftssatsen for innenriks kvotepliktig sjøfart økes, og ordningen utvides til offshorefartøy som blir kvotepliktige. Proposisjonen anslår likevel økte samlede utslippskostnader for disse offshorefartøyene når kvotekostnadene tas med.
Gjenværende tollavgift på klær og tekstiler foreslås redusert til én felles sats på 5 prosent. Målet er å redusere konkurransefordelen utenlandske nettbutikker har gjennom den tollfrie VOEC-ordningen, og gi norske butikker bedre konkurransevilkår.
Regjeringen foreslår også å fjerne tollavgiften på de siste sju varenumrene for fisk og marine produkter. Varene brukes i hovedsak til fiskefôr. Endringen skal blant annet redusere behovet for å søke om tollnedsettelse.
Budsjettforslaget inneholder også tiltak som er viktige for enkelte deler av næringslivet:
Den ordinære selskapsskattesatsen foreslås videreført på 22 prosent. De vanlige momssatsene på 25, 15 og 12 prosent beholdes også. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten foreslås uendret.
For næringslivet ligger de viktigste endringene dermed i vilkårene for støtte og fradrag, firmabilbeskatningen og konkrete avgifter – snarere enn i de generelle skattesatsene.
