Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er EUs regelverk for bærekraftrapportering, og innføres i norsk rett gjennom endringer i regnskapsloven. Kravene i CSRD handler om å dokumentere og rapportere hvordan bedriftens virksomhet påvirker klima, miljø og arbeidsforhold etter nærmere bestemte felleseuropeiske standarder. I 2026 utvides kretsen av selskaper som må rapportere.
Ikke bare aktuelt for de store
Det er i utgangspunktet bare «store» foretak som må rapportere. Et stort foretak er et selskap som overskrider minst to av følgende tre terskelverdier: Balansesum som overstiger NOK 290 millioner, salgsinntekter som overstiger NOK 580 millioner og mer enn 250 årsverk ansatt.
Men selv foretak som ikke er store vil kunne bli påvirket av reglene, og vil kunne være nødt til å forholde seg til rapporteringskrav for bærekraft.
Her er tre eksempler:
1. Du er leverandør til en kunde som må rapportere etter CSRD
Store selskaper som er underlagt CSRD er forpliktet til å rapportere om hele sin verdikjede – inkludert hva som skjer hos leverandørene. Det som på fagspråket kalles «Scope 3-utslipp» og leverandørkjedeansvar, betyr i praksis at din store kunde som er underlagt CSRD snart kan komme til din bedrift og be om dokumentasjon på energibruk, klimagassutslipp og arbeidsforhold. Kan du ikke levere den dokumentasjonen, kan kunden komme til å velge en annen leverandør som kan.
2. Du må rapportere etter åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022 og gjelder for langt flere bedrifter enn CSRD, siden de terskelverdiene som er relevante for CSRD (dvs. salgsinntekt, balansesum og antall ansatte) også gjelder her – og disse er vesentlig lavere.
Loven krever at selskapet gjennomfører aktsomhetsvurderinger og publiserer en redegjørelse om hvordan bedriften håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – både i egen virksomhet og hos selskapets underleverandører. Dette er altså på mange måter en «light»-versjon av CSRD.
Forbrukertilsynet fører tilsyn, og brudd kan føre til pålegg og overtredelsesgebyr. Mange bedrifter har ennå ikke helt tatt innover seg at de faktisk har en plikt til å foreta vurderinger og publisere en redegjørelse etter åpenhetsloven.
3. Du har planer om å selge virksomheten
Kjøpere av bedrifter, enten disse er en industriell aktør, et private equity-fond eller en større konkurrent, stiller i dag helt andre spørsmål enn for bare få år siden. Selskapsgjennomgang med vekt på bærekraft, såkalt ESG-due diligence, er i ferd med å bli standard i norske transaksjoner.
Her blir noen av spørsmålene dere kan regne med å få: Har dere kartlagt klimarisiko? Etterlever dere åpenhetsloven? Er det miljøsaker, pålegg eller HMS-avvik i historikken? Hvordan er arbeidsforholdene hos underleverandørene?
Mangler dere gode svar på disse spørsmålene, har kjøper et forhandlingskort. Det kan bety lavere pris, bredere garantikrav i kjøpsavtalen – eller i verste fall at kjøper trekker seg.
Hva bør selskapet gjøre?
Mindre bedrifter trenger ikke ansette en bærekraftsdirektør eller bygge opp en ESG-avdeling med femti ansatte. Men det er fornuftig å begynne å dokumentere det selskapet allerede gjør, og å tette de viktigste hullene.
Miljø og klima: Har selskapet oversikt over energiforbruket? Er det miljøtillatelser, tilsynsrapporter eller pålegg som ikke er ryddet opp i?
Arbeidsforhold og leverandørkjede: Vet dere hvem som er selskapets viktigste underleverandører, og har dere sjekket at disse etterlever norske og internasjonale arbeidsrettslige standarder? Er redegjørelsen som selskapet skal lage etter åpenhetsloven skrevet og publisert?
Selskapsstyring: Har styret tilstrekkelig uavhengighet? Finnes det etiske retningslinjer og varslingsrutiner, ikke bare på papiret, men i praksis?
«Vårrengjøring» før et salg av virksomheten: Dette er et godt tidspunkt å rydde opp. Ikke (bare) fordi reglene krever det, men fordi en godt forberedt selger oppnår bedre vilkår ved et salg av bedriften. Da kan det være lurt å kartlegge hva som er på stell og hva som bør utbedres
før salgsprosessen starter. Det er lettere å rydde opp på egne premisser enn å gjøre det under press fra en kjøper som har oppdaget avvikene før deg.
